Tidlig innsats i regning kan være viktigere enn det mange har antatt til nå. Noen undersøkelser viser at barns ferdigheter i matematikk i 5-6 års alderen er det som har mest å si for senere skoleprestasjoner, og da foran faktorer som tidlige leseferdigheter og oppmerksomhet (Duncan mfl. 2007:1437). Grunnen er trolig at matematikk er så komplekst, og krever at mange av hjernens områder må tas i bruk. Matematikkvansker arter seg derfor ofte som et generelt problem med abstrakt tenkning, og med å finne logiske sammenhenger (Lunde 2010:42, Magne 1998:45, 159). Språklig forståelse er da ofte en del av problemstillingen (Aigeltinger 2009).

Det ser ikke ut til at elever med matematikkvansker skiller seg ut fra andre elever når det gjelder generell tenkeevne, men mye tyder på at vanskene kan skyldes noen spesifikke faktorer. Mange elever kan vise til gode eller gjennomsnittlige karakterer i de fleste skolefag fra grunnskole og videregående skole, samtidig som de mislykkes i matematikk. Andre elever opplever at de er tilkortkommere både i matematikk og i språkfag, samtidig som den generelle tenkeevnen for øvrig er god.

Overgangen fra konkret kunnskap om et matematikkbegrep eller om en regneprosedyre, til den abstrakte forståelsen av fenomenet, viser seg å være problematisk for en del elever. Problemet består i å overføre språklig og tallmessig kunnskap til matematiske forestillinger og abstrakte regneprosedyrer, og mange elever med matematikkvansker stopper opp i utviklingen ved denne overgangen. Problemløsing i matematikk innebærer at man skal uttrykke kunnskapen i et abstrakt og formelt matematikkspråk som for eleven ikke gir mening.

I begynnelsen inneholder matematikkopplæringen utvikling av matematikkbegreper som berører deres virksomhet i dagliglivet. Denne opplæringen, der elevene også bruker konkrete hjelpemidler, skaper som regel ingen vansker. Vanskene oppstår som oftest når det stilles krav om å anvende kunnskapen på det abstrakte, teoretiske plan uten bruk av hjelpemidler. Kartleggingen Tallforståelse er et hjelpemiddel for dette.

Forfattere er Inger Kristine Løge og Rune Aigeltinger

Brukerveiledning

Tallstart er ment brukt som en screening mellom høstferien og jul på 1. trinn for å fange opp de som trenger ekstra tilpasninger i begynneropplæringen. Tallstart kan også benyttes i barnehagen. Anbefaler gjennomføring om høsten siste året i barnehagen som en forlengelse av Begrepsforståelse screening. Både i barnehage og skole anbefaler vi mindre grupper ved gjennomføring av kartleggingen, mellom 5-10 barn. Vi anbefaler også at det er 2 personer til stede, og at den ene administrerer selve kartleggingen, mens den andre observerer og gir støtte. (F. eks hjelper barna med å finne rett oppgave.) Tallstart har 36 oppgaver og gjennomføres på 20-30 minutter. De første tre oppgavene er øvingsoppgaver, og det er viktig at en bruker god tid ved gjennomføring og gjennomgang av øvingsoppgaven. Dette for at barna skal kjenne seg trygge på det de skal gjøre. Start kartleggingen med å si: “Her ser du oppgaven. Jeg sier hva du skal gjøre og så skal du klikke på det bildet som du mener passer best”. Bruk mest mulig av barnets daglige talemål/dialekt i instruksjonssetningene. For hver oppgave er det angitt nr. og kategori. Disse er til bruk ved skåringen og skal ikke leses opp.

Skåring/Resultat

Mens barnet gjennomfører testen blir resultatet automatisk registrert. Resultatet ses umiddelbart når barnet er ferdig. Barnets resultat vises ved 9 ulike kategoriene av begrep, dermed er det enkelt å se hva barnet mestrer og hva barnet ikke mestrer. Ved mestring: grønn farge. Ikke mestring: rød farge. Ikke svart: hvit farge. Du kan la barnet ta kartleggingen på nytt om ca. 6 måneder, dersom du ønsker det og de nye resultatene vil komme på samme side, men med annen dato. Resultater fra kartleggingen gir svar på hvilke begreper det vil være hensiktsmessig å arbeide videre med, både i barnehage og skole. Begrepene blir funksjonelle, generaliseres og kan overføres til nye situasjoner og nye utfordringer i hverdagen og de ulike fagene.